I dag gikk turen til Fanaparken. Jeg var heldig og kom fram dit akkurat i slutten av en snøbyge og fikk et par timers ettermiddagssol før nye skyer kom seilende inn.
Jeg har lenge hatt lyst til å dra dit og fotografere fossen. Den var skikkelig stor og brusende i dag, og den lave ettermiddagssolen laget en fint lysspill på det fossende vannet.
Det første jeg registrerte da jeg kom ned til elva, var denne Fossekallen. Jeg trodde først det var en fisk som svømte avgårde rett under vannflaten. Men så dukket denne lille kallen opp fra vannet.
Fine steinblokker/steinbenker er plassert på forskjellige steder i parken.
Hvem kan vel gå forbi et slikt vannspeil uten å prøve å forevige det.
Fine bilder Bjørg! Spesielt godt likte jeg fossekallen :)
SvarSlettSå flotte bilder igjen, og særlig likte jeg vannspeilet... Men hvor i all verden er Fanaparken? Klem fra RosMari
SvarSlettTakk for hyggelige kommentarer, Marit og RosMari.
SvarSlettFossekallen var herlig. Den fulgte etter meg oppover elva, - dukket, svømte og stod og tittet på meg lange stunder om gangen.
Fanaparken ligger vis a vis Fana Kirke. Omtrent ved parkeringsplassen til Fana kirke kommer du skilt som viser hvor du tar av fra hovedveien. Parken er ikke så stor, men den inneholder foss. elv, høye fine løvtrær, en liten dam, benker, bord og annen utsmykning i stein, - og så en badende Fossekall.
Takk for god forklaring på hvor Fanaparken ligger. Jeg har ikke vært klar over denne, og skal jammen ta meg en tur dit en dag... Ha en fin arbeidsuke! Klem
SlettNei, så artig; - en fossekall. Det har jeg aldri sett før! :)
SvarSlettJa, Fossekallen er en artig liten kar.
SvarSlettFra Wikipedia: Fossekall (vitenskapelig navn Cinclus cinclus) ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl etter en lytteravstemning i NRK.
- og jeg husker da den kåringen ble foretatt.:))