Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en hedensk offerfest som fant sted ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv, altså 28 dager etter vintersolverv. Dette sammenfaller med den12. januar, som også er halvveis mellom første vinterdag og første sommerdag.
Hvorfor denne innledningen til dette blogginnlegget?
- Fordi jeg tilfeldigvis hørte det nevnt på radioen da jeg tidlig på morgenen denne Midtvinterdagen var på vei til en liten fotovandring på Gamlehaugen,
... og dette var en fantastisk vintermorgen, - fem kalde grader og knallblå himmelvelving,
- hvilken Midtvinterdag!
"Snauskallene" stod på rekke og rad og strakte seg mot den vidunderlige blå himmelvelvingen.
Gamlehaugen var snøfri, men likevel hvit, dekket med et teppe av rimfrost.
Slottet tronet stolt og flott på toppen av bakken ...
... og nede ved vannet var det først hvit og kald vinterstemning.
- Så stod solen opp og tittet fram mellom trærne...
... og malte land og frossent vann glødende gyllent.
Rundt steiner i vannet dannet hadde det dannet seg vakre, hvite isroser.
Frosthvite småtrær lyste opp mot den gyldne isen...
... mens de lave solstrålene gradvis lyste opp mer og mer av det stolte slottet på bakketoppen.
